Speiderne og Speiderhuset
Speidertroppene 1. og 2. Stabekk ble stiftet i 1915, og her deltok det barn og ungdom fra Jar.
1. Jar ble stiftet 1928, men ble nedlagt etter få år. Speidergruppen ble imidlertid starte opp igjen i 1937.
En grunn til at man fikk i gang aktivitet igjen, var at speiderne fikk eget hus.
Husets historie er slik:
På 1930-tallet måtte det gamle stabburet på Vestre Sinsen gård i Oslo rives for å gi plass til boligblokker i Schousterrassen. Arkitekt Hauff, som arbeidet for utbyggerne der, og som selv var speiderfører, tilbød speiderne på Jar stabburet. Hauff var far til en speider på Jar. Stabburet var bygget i 1830 av Halvor Schou, eier av Schous Bryggeri. Før dette skjedde, i 1924, hadde Løvenskiold forært Bærum skiklubb et område som skulle brukes til idrettsplass. Speiderne søke Løvenskiold om å få sette opp stabburet på dette området. Dette innvilget Løvenskiold, under forutsetning av at stabburet ble endret noe. Blant annet måtte "…schweitserstilen, som forefindes i 2. etg.s utbygg fjernes…". Dette var i funksjonalismens glansperiode. Endringene som ble foretatt gjorde stabburet langt mindre spennende å se på.
Stabburet ble revet i 1936. Tømmeret ble så brukt til å bygge et nytt speiderhus i 1937 på en tomt midt mellom hoppbakkene Store Jar og Lille Jar som lå der da. Huset ble innviet i 1938.
Se også detaljkart
Ifølge Bjørn Frohdal, tidligere formann i Asker og Bærum historielag, skal speiderhuset være en gave fra Granfoss brug, og ikke stamme fra Sinsen.
Den første lederen i den nystartete speidergruppen var Sverre Lindem, som sammen med Trygve Forfang var en sentral drivkraft i speiderarbeidet i årene fremover.
Under andre verdenskrig (1940−1945) ble alt speiderarbeid forbudt, og alle eiendeler beslaglagt. Da speidermateriell skulle leveres til hirdens hovedkvarter, sørget man imidlertid for å levere en del papirer og skrot uten verdi, mens mer verdifulle gjenstander ble gjemt unna. Etter krigen ble speidingen tatt opp igjen, men huset og inventaret var stygt ramponert både av hirden (en halvmilitær organisasjon innenfor partiet Nasjonal Samling) og av Nordmenn som ville ødelegge for fienden. Nazistmyndigheten hadde imidlertid nedbetalt lånet, så huset var gjeldfritt. Nå ble huset grundig restaurert, og det fikk innlagt strøm, vann og avløp.
På 1960-tallet var speiding for nedadgående. Det kom utbyggingsplaner for Jarbanen som innebar flytting av speiderhuset, men planene ble ikke realisert. Huset ble i en periode utleid til en privatperson, og speiderne ble henvist til et rom på Jar skole. I 1967 meldte det seg bare tre interesserte speidere. Men trenden ble snudd, og i 1973 flyttet speiderne tilbake til Speiderhuset.
Gutte- og jentespeidere ble slått sammen og stiftet Norsk Speiderforbund i 1978. Men en del jenter fra Jarområdet var KFUK-speidere med tilhold Ungdomshuset i Skogveien 69, og på grunn av ledermangel tok det fire år før disse jentene ble medlemmer av 1. Jar Speidergruppe.
Fra 1980-tallet til begynnelsen av 2000-tallet har det vært jevnt god aktivitet med mange medlemmer. I 1998 var det 50 aktive speidere. Men på slutten av 2000-tallet sluttet en del ledere, og det kom forslag om å legge ned speidergruppen. Tidligere gruppeleder Thor Gunnar Mathisen tok da igjen ansvar for å holde speidingen på Jar i gang.
Fra 2009 ble det stopp i en del speideraktiviteter, mens man ventet på at Ishallen skulle bli ferdigbygget. Speiderhuset ble leid ut til en entreprenør for ishallprosjektet, men dette firmaet gikk konkurs, og betaling av husleie stoppet opp. Speiderne gikk til slutt sammen med idrettslaget og søkte Gjensidigestiftelsen om midler. De fikk da penger til både å pusse opp speiderhuset og kunne kjøpe utstyr. Huset kunne nå også leies ut til andre for å få inntekter til driften.
Speideraktivitetene kom ordentlig i gang igjen i 2018. Koronaepidemien satte en stopper for aktivitetene, men etter pandemien fikk man aktivitetene i gang igjen. I 2023 hadde gruppen
15 medlemmer, to ledere og gode bidrag fra foreldre.
Gruppen er en del av Norges Speiderforbund (NSF) og tilhører Vestmarka Krets.
Kilder:
Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel
Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel
1. Jar speidergruppes hjemmeside
